Hjemme igjen

Bomber og terror og usikkerhet gjorde at jeg måtte dra hjem til Norge 7 uker før tiden. Sånn er livet, og noen ganger er det bra vi ikke vet hva som kommer til å skje med oss. Livet er uforutsigbart. Det var fryktelig vondt å dra fra alle i Kampala, jeg har fått venner og familie for livet.

Å oppsummere 10 måneder i Uganda, går ikke an å få til på noen setninger. Det er derfor jeg har hatt denne bloggen, nettopp for å skrive og vise bilder underveis for ikke å glemme alt jeg opplevde.

Det har vært et eventyr, jeg har levd et helt liv og vel så det på kort tid. Da jeg dro, var jeg fast bestemt på å oppleve mest mulig, ta utfordringer og sjanser som dukket opp i en helt annen verden og alt det bød på. Jeg har gjort det. Jeg brukte tiden godt, og har minner for livet. Det å jobbe under andre forhold enn hjemme, har vært en utfordring og en tolmodighetsprøve. Men jeg har lært utrolig mye som journalist! Og det som er like gøy; jeg har fått formidlet kunnskap om både journalistikk, metode og arbeidskultur til mine ugandiske kolleger. Et fantastisk samarbeid er over.

Jeg har levd som ugander så langt det har latt seg gjøre, og ble behandlet og omtalt som en ugandisk nordmann og en black mzungo, eller bare ugander=) Jeg har prøvd alt av mat, tradisjon, musikk, dans og kultur som har vært mulig å få med seg.

Kort sagt - JEG HAR LEVD!

Tusen takk for at dere har fulgt med meg her på bloggen - det har vært en fornøyelse for meg å skrive og lage minner, og hvem vet, kanskje blir det nye eventyr en gang i fremtiden?:)