Berg- og dalbane

Hvis jeg skal konkludere etter de første 6 månedene av oppholdet i Kampala, så må det bli at livet her er som en berg- og dalbane. Bokstavelig talt. Oppturene er fantastiske og kommer heldigvis ofte, men nedturene kommer dessverre også ofte. Og som i berg- og dalbanen - du vet du snart tipper over kanten og suser nedover, men allikevel er du aldri helt forberedt.

Nytter ikke å dvele ved nedturene for lenge, det kommer det ingenting godt utav, pluss at du kan like godt komme over det fort, for den neste er aldri langt unna:)

Lærdommen jeg tar med meg er at det finnes noe godt i alle mennesker, noen er bare veldig flinke til å skjule det. Og hvor du kommer fra og hvilken kulturbakgrunn du har, former deg som person. Det er ikke bare noe professorer i sosialantropologi lirer av seg fordi det høres akademisk ut, det er fakta. Går på noen smeller her og der kan du si, men jeg kan jo ikke gi opp verken folk eller samfunn fordet. Og overlever jeg 1 år i Kampala med både helse og vett og forstand i behold, ja, da overlever jeg hva som helst, hvor som helst.

Men oppturene skal jeg huske lenge! Det kan være noe så enkelt som en helt flott, uproblematisk, og godt gjennomført arbeidsdag. Tro meg, det er deilig å forlate kontoret og tenke at i dag har det jammen meg gått på skinner. Det er ingen selvfølge. Jeg har prøvd ut hele reaksjonsmønster-lista som finnes, og akkurat nå er det sinne som er in. Blir skikkelig sint, kjefter både på meg selv og de rundt meg, og så går det over:)

Ellers er det småting i hverdagen som jeg setter stor pris på. Prosjekter som blir gjennomført, naboungene med verdens største smil og gledeshyl hver gang de ser meg, kunne gå med shorts og kjole hver dag, svømme ute etter jobb, måten folk omgås på og er hyggelige mot hverandre på, og at jeg stadig er på oppdagelsesferd her. Livet er ikke så verst!



Afrikaeventyret fortsetter i noen måneder til, så følg med og hold dere fast, det gjør jeg;)

Glimt fra Tz

Morogoro-fjellene. Helt nydelig landskap, skikkelig trolsk.

Regnsky (min favoritt), denne kjørte vi selvsagt gjennom:)

Iringa-monumentet. Beste med Iringa var at det var kaldt nok til at vi måtte ha fleece på oss! Det verste var discoen med Madonna på repeat rett utenfor hotellrommet vårt halve natta...

Soloppgang over kaffifarmen, akkurat som slow motion på film der sola lyser opp mer og mer.

Solnedang over farmen.

Eventyrlig god kaffi, vi må ha satt ny konsumrekord der oppe! Presskanne på presskanne, mocca, ismocca, vaniljeis med espresso - you name it, we drank it:)

Lake Nyasa / Lake Malawi, fjellene der framme er nabolandet Malawi.

Kjekkas i Mikumi National Park.

Little Norway

Vi tok en tur hjem vi! Eller nesten iallfall, dette er Southern Highlands Fox Farm aka Little Norway! Følte vi var på hyttetur i den norske fjellheimen med skikkelig høststemning.

Aldeles balsam for sjela med ingredienser som frisk fjelluft, skogstur, sauer, hester, traktorer, afternoon tea i en engelsk villa mens Idar spilte Grieg på pianoet, krokket i hagen (viktigste er å underholde, ikke å vinne), og nydelig mat fra egen farm som and, lam, salat og markjordbærmousse - ingen verdens ting som minnet om Afrika her! Merkelig og herlig med en helg "hjemme":)

Topptur

Som den spreke gjengen vi er, måtte vi jo utfordre fysikken litt. Kunne ikke bare late oss på ferie:) Vi dro likegodt til med et forsøk på å komme oss opp på Mbeya Peak, 2826 m.o.h, altså høyere enn Norges høyeste fjell. Jeg hadde aldri vært på fjelltur før, men hvorfor gjøre noe halvveis når en først skal gjøre noe?;)

Starta tiidlig om morgenen og begynte å gå under knallblå himmel og sol. Opp, opp, opp og enda mer opp. At jeg ikke er noen fjellgeit, fikk jeg merke, og flere ganger trodde jeg ikke at jeg skulle komme opp. Da canadierne vi gikk sammen med stoppa et stykke før toppen, hadde jeg bare lyst til å slenge meg ned sammen med de. Men så tenkte jeg at det er jo kjipt å være så nærme og ha gått så lenge og ikke klare det. Skulle iallfall ikke gi meg uten kamp! Med en blanding av positive tanker og mye sinne kom jeg omtrent krypende opp på toppen der Idar og Mari satt og jubla, utroooolig gøy!!

We did it!!! Utsikten var fantastisk, været nydelig og stemningen på topp!

Det gjorde vondt overalt både underveis og ikke minst etterpå, og sjelden har jeg vært mer sliten, jeg sovna nesten oppi middagen. Vi (iallfall jeg) gikk rundt som 70-åringer i et par dager etterpå, men det var SÅ verdt det! Nå kan jeg si at jeg har vært på skikkelig fjelltur:)

Jul igjen:)

Julepakken kom fram!!!

Etter fire måneder og åtte dager, og utallige turer på postkontoret dumpet hentelappen ned i postboksen - julegave fra Norge! Snille mamma og pappa hadde sendt masse kjekt ned til meg, se på denne herligheten!

Sjokoladen er i tipptopp stand, men brunosten har sett bedre dager. Utløpsdato 21.01.10 og smelta i kantene lover ikke bra. Men den ligger i kjøleskapet nå og godgjør seg, så får vi se:)

Tenkte at hvorfor kan vi ikke feire litt jul i april? At Jesus ble født i desember er vel ikke så sikkert ifølge forskningen, sannsynligvis var det i september/oktober. Da er det ikke verre å feire jul i april enn i desember sier nå jeg:) Så nå har julefreden senket seg med nyvaska hus, julemusikk, julenummer av ukeblad og Flåklypa klar på pcen! Jula varer til påske og vel så det.

Utrolig moro dette her altså, har blitt mange ååååååååååååh og neeeeeeeeeeeei for å si det sånn! 23 eller 3 år spiller ingen rolle, pakker og jul er gøy. For dere som synes jeg har blitt i overkant tussete i knotten av å bo i Afrika i et halvt år - dere hadde skjønt det om dere var her:)

Livet er herlig, tusen hjertelig takk for pakken mamma og pappa!:)

Politi & de

Livet på landeveien i Tanzania er stort sett behagelig og bra, med snorbeine veier og god asfalt. Selvsagt endel ulykker og lastebiler som står i bakkene oppover, men litt svinn må vi regne med.

Politiet var absolutt til stede. De hadde lastebilkontroller med vekter, fartskontroll og diverse andre ting de sjekket. Vi ble stoppet noen ganger, men fikk bare én bot på cirka 100 norske kroner. Den var grei, for vi kjørte for fort. Ble tatt i 67 km/t i 50-sonen, men vi kjørte nesten det dobbelte, så det stemte jo ikke. Men den "ombygde lommelykta" som vi kalte lasermåleren deres, er ikke så god, og de liker best å bare trykke inn et tall og så stoppe en hau av biler og si at de har kjørt i den hastigheten og derfor må betale.

Politimannen sa at vi måtte kjøre i 50 når vi så skilt, ellers kunne vi gjerne kjøre tre ganger så fort (!), sa han. Joda, gode greier det, sa vi.

En annen bot vi fikk, kom vi oss unna etter laaange forhandlinger. Politimannen ville bøtelegge oss for manglende brannklistremerke, altså et som skulle være i frontruta og vise at vi hadde brannslukningsapparat ombord. Haaaaallo i luken. Den må du lenger ut på landet med! Vi nekta å betale hvis ikke han kunne vise oss trafikkloven som sa at det var påbudt. Men han kunne jo loven bedre enn loven selv, påsto han, så det var ikke nødvendig å bære rundt på loven..

Etter mye om og men kom en tredje politimann og skulle "ordne opp", da førstemann og han med geværet skjønte at her kom de til å miste ansikt. Vi smilte og forklarte, og sistemann sa at det var greit hvis vi lovte å kjøre rett til nærmeste by og få et brannklistremerke. Jaaaada, sa vi. Han slapp oss gjennom, penger spart eller iallfall ikke tapt, og en god historie rikere:)

Den eneste som ikke syntes dette var gøy var han som stoppet oss og så for seg 40 000 kjappe shilling i lomma fra disse dumme mzungoene:)

Havet!

Tanzaniaturen startet fantastisk med et døgn i Dar es Salaam og Bagamoyo langs Det indiske hav, endelig se havet og kjenne sjøluft igjen! Mmmm...Bildene sier det meste:)

Påskeferie!

Nå tar jeg og bloggen påskeferie - i Tanzania!

Flyr til Dar es Salaam og møter Idar & Mari, så innom Bagamoyo hvor de bor. Blir deilig å plaske litt i Det indiske hav! Eller bare det å se hav igjen blir bra, 6 måneder siden sist. Skal ut på landeveien og kjøre tvers over hele landet til Mbeya og tilbake igjen, ååhå som jeg gleder meg!

Jeg er ikke reiseleder denne gangen, så jeg venter i spenning på hva som skjer underveis:) Men vi snakker MYE flott natur, nasjonalparker, safari, hesteridning og ellers alt annet moro vi måtte komme over! Dette blir - for å sitere Idar - bånn gass rock'n'roll!!! Good times:)

GOD PÅSKE!