Rakettuke

Da jeg var tilbake på jobb på mandag etter litt ufrivillig fravær, var arbeidsuka helt blank. Ikke et møte, ikke et prosjekt - ingenting. Jeg er ny i dette fulltidsjobbgamet, men har jo hørt og sett andre som plutselig får det veldig travelt rett før de skal ha ferie. Det ville jeg unngå. MEN, som alltid, ting endrer seg fort. Onsdag og torsdag ble 12 timers-dager med møter og opp og ned til byen.

Torsdag var OL-dagen min, og jeg trodde jeg hadde hele morgenen på meg til å forberede meg. Men sent onsdag fikk jeg melding om at jeg hadde et møte i byen kl.10 neste dag, og da måtte det omkalfatres. Møtet startet selvsagt ikke før nærmere halv 12, og dagen ble hektisk. Men jeg ble klar med scriptet mitt til kl.15 og ga folket OL:) Og litt fotballsnakk. Lytterne var helt over seg, veldig moro! Herlig å kjenne at jeg lever og takler stress rundt meg. Det å være frisk er jammen meg undervurdert!

Nå har homolov-debatten rast lenge og vel, og nå er det polygami-loven som diskuteres. Forsiden på den største avisa i dag sier at regjeringen ber domstolene om å fortsette og beskytte retten til flergifte, som i dag er nedfelt i konstitusjonen. Jeg blir så irritert, kvinnene lider under denne praksisen, og nesten daglig skriver avisene om syreangrep, slossing og drap mellom co-wives. Jeg aksepterer kultur- og religionforskjeller, men det betyr ikke at jeg støtter dem. Dette er undertrykkende for kvinner, og gjør kjønnsforskjellene bare enda større. Ikke bra.

Angående forrige innlegg, Posta Uganda sparket 100 av 400 mann i går! ENDA større håp om å få pakken min før påske..Anyway, nå tar jeg 2 uker ferie! Klar for safari, sightseeing, og masse sol, bading og kos sammen med den BESTE familien som finnes:)

OL-kommentator

(Foto: VG)

OL. Ååh, OL. Hadde glemt hvor fantastisk OL er! Sommer-OL er moro, men vinter-OL er jo enda bedre. Skiskyting må være verdens kuleste vintersport!

Anyway, det er ikke så enkelt å få med seg OL her i Kampala. Savner NRK. Ligger to timer foran Norge, og dermed maaange timer bak Vancouver. De øvelsene som starter rundt kl. 19 norsk tid er fine, de får jeg med meg på VG-live. Utrolig spennende og frustrerende å sitte og stirre på skjermen og vente på neste oppdatering, det går sååå seint selv om de oppdaterer hvert minutt:)

Siden Uganda ikke akkurat flommer over av nyheter om OL, tenkte jeg at jeg fikk ta litt ansvar og gi folket OL-updates. I dag går jeg live på Mama FM med en oppsummering av OL så langt, sporten har én times sending så jeg kan snakke meg tom og vel så det. Blir moro!

Jeg er så imponert over Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal, for noen helter! Heia Norge!

Se OL til dere blir firkanta i øynene dere som kan, jeg gleder meg allerede til Sotsji 2016;)
Мы победим все в России (Vi skal vinne alt i Russland)!

For i bakvendtland..

Posta Uganda, velkommen til det komplette kaos!

Å sende ting ut har vist seg å fungere helt fint, både kort og pakker har nådd Norge etter bare én uke. Å FÅ ting derimot, det er nesten umulig. En pakke ble sendt fra Norge tidlig i desember, men har den kommet til meg? Nei.

Har vært på postkontoret tre ganger i år og spurt, og jeg har blitt sendt fra kontor til kontor, fra supervisor til supervisor, fra etasje til etasje. Fikk endelig et noenlunde svar i dag, de holder nå på med 2. sortering av julepost og -pakker, og 3. sorteringen skal starte neste uke (yeeah right).

Altså har de brukt to og en halv måned på å sortere saker og ting som har kommet, og det skulle ikke forundre meg om de bruker et par måneder til. Jula varer definitivt helt til påske her!! Men sistemann lovte dyrt og hellig å personlig ta seg av sorteringen fremover og se etter min pakke..

Utdrag fra Posta Ugandas nettsider: "Our vision is to be the best African Postal Administration in enabling the delivery of information, goods and money".

Hold meg fast..Stakkars Afrika hvis det er sant!

Update

Det har vært rolig på bloggen nå. Årsaken er en heftig matforgiftning og tre dager på sofaen hvor jeg har kjedet vettet av meg. Anbefales ikke. Gleden var derfor stor i går da jeg bevegde meg utenfor husets fire vegger igjen og tok en tur til byen for å treffe folk igjen. Så på rugbykamp mellom Frankrike og Irland av alle ting. Jeg skjønte null og niks av regler og poeng og sånt, men stemninga var skyhøy! Omtrent samtlige av Kampalas franskmenn og irer var på plass, det var jo en sosialantropologisk studie i seg selv. Brutal sport, men veldig underholdende.

Hadde en morsom "samtale" med en chilenskfødt fallskjermjeger på oppdrag for den franske fremmedlegionen. Han kunne bare spansk og fransk, som jeg ikke kan. Å se og høre en mann snakke uten å skjønne mer enn en tiendedel er veldig interessant. Men jeg skjønte etterhvert at han trente ugandiske soldater som skulle på oppdrag i Somalia, og at han snart skulle dra til Djibouti og trene soldater der. Da jeg sa at jeg var journalist, holdt mannen på å svime av. HAHA.

Søndag er også rugbydag, så jeg måtte jo gi det en ny sjanse og se om jeg skjønte mer denne gangen. Etter tre nye kamper, hvorav en var Italia-England, kan jeg nå kalle meg nyfrelst rugbyfan som (nesten) kan reglene! Moro. Klar for å se den ugandiske serien nå, kjenner mange som spiller der så det er jo ei skam at jeg ikke har vært der enda.

Ellers er nedtellingen virkelig i gang. Om bare én uke lander team Hummervoll/Sørbø på Entebbe airport! Det blir fantastisk bra å se de igjen! Da skal Uganda oppleves og utforskes:)

Nytt toalett(sete)

Toalettsetet mitt er ødelagt. Det er urgammelt, og nå har de to knottene på undersiden kommet gjennom selve setet. Ikke så stas. Men alt kan jo fikses, så Joseph, snille og fantastiske altmuligmannen på jobb, sa at det var ingen problem. Han skulle kjøpe et nytt en kveld han kjørte folk fra jobb ned til byen. Gode greier sa jeg, og ga han penger til å kjøpe for.

Denne toalettsetesaken har pågått en stund, og da Gosia hørte at han hadde betalt 50 000 (150 kroner) for dette setet ble hun ganske så overrasket. De hadde bare betalt 15 000 for sitt! Hmm. Først ble jeg litt irritert for å ha tapt 100 kroner på noe så teit som et toalettsete, men så begynte Gosia og le og sa at det sikkert er for et helt toalett med porselenssokkel og alt. Neei, det kan jo ikke være mulig, argumenterte jeg. Og hun mobbet mer, selvsagt.

Joseph skulle hente ny gassbeholder til Gosia samtidig, og siden det var min "feil" at hun måtte vente så lenge på gassbeholderen kom hun til meg og satte på middagen. Jeg var så sliten etter en lang dag i felten at jeg lå på sofaen og leste bok og drakk kaffi. Hver gang hun var innom slengte hun ut en kommentar eller to om det nye toalettet/toalettsetet mitt. Hun klarte selvsagt å irritere meg hver gang.

Da Joseph kom inn gjennom gaten vår, så jeg bare noe stort og hvitt noe. Ja, han kom med HELE toalettet, hverken mer eller mindre. Gosia holdt på å gå i bakken av latter, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Vi fikk baska det inn i stua og da det stod der midt på stuegolvet var det bare så morsomt at det skulle ikke vært lov. Joseph selvsagt fortvila over misforståelsen, men sånt skjer jo hele tida. Hvordan skulle jeg vite at toilet seat betyr hele greia, og hvordan skulle han vite at jeg mente setet når det heter toilet cover på engelsk?? Vi lo så tårene spratt!

Status i saken er at toalettet fortsatt står på stuegolvet mitt, men i en krok. Er i harde forhandlinger med sjefen for butikken det ble kjøpt, han vil ikke gi pengene tilbake, selv om vi har kvittering på alt. Jaja, siste ord i toalettsaken er ikke sagt! Og jeg har fortsatt et ødelagt toalettsete..

Ut i felten

Teaterprosjekter er sparket i gang, første besøk i felten var en kjempesuksess! Kombinert skole og kirke som ble bygget da pastoren så at datteren på seks år underviste gatebarna hver dag da hun var ferdig på skolen. Nå har skolen 300 elever, de fleste foreldreløse. De første nettene de sov der stuet de seg sammen mange i hver seng, de trodde ikke på at de kunne sove bare én i hver seng, det hadde de aldri opplevd før.

Skuespillet de hadde laget skulle starte kl.13, og 13.15 var det i gang! De hadde planlagt, øvd og ikke minst annonsert for publikum at det skulle spilles. Helt topp! Jeg må jo innrømme at alle de gangene jeg sitter og veeenter på at ting skal skje er ganske frustrerende. Hadde en dag på jobb der jeg var skikkelig lemen-sinna og dro hele leksa om at vi er da voksne mennesker som må respektere hverandres tid og program, holde avtaler, og være profesjonelle. Come ooooon you people. Haha. De kikket på meg i fem sekunder før han ene kom og ga meg en klem, og sa så, så, vi vet du ikke er vant til African time enda, men det går nok bra skal du se...

Jaja, her gikk det iallfall på skinner! Utrolig flott community, trofast lyttergruppe, og en fryd å jobbe med! Kom opp viktige og nyttige innspill om hvordan jenter kan beskyttes mot vold, kriminalitet, uønsket graviditet, HIV, forskjellsbehandling og så videre, kjempebra.

Ellers har mine mest trofaste lesere og kommentatorer, Cathrine og tante Ellen, hatt bursdag, gratulerer så mye til dere to! Tusen takk for alle kommentarene, fortsett med det:)

Nydelige godjenter

Disse to jentene er helt til å spise opp. Ashina danser og synger i ett, og synes det er veldig stas å ta på de hvite armene mine. Kayla er 14 måneder, stabber rundt og har verdens søteste smil. Favorittaktiviteten er å plukke opp en leke, veive med den, sette seg på den, og så opp igjen og veive med den. Hun er en racer med sopelimen, alltid rent når hun farter rundt.