Morgenstund har gull i munn!

Kampala. Klokka er 5-et eller annet. Jeg sover. Det gjør ikke vakten, han har starta dagen med intens soping av compounden. Harry Potter-sopelim mot betong-lyd er uslåelig å våkne til. Yes. Så skulle han legge i bløt klær, noe som heller ikke går lydløst for seg. Greit nok det, klær må jo vaskes. Men så starta showet for alvor.

Han vasker bilene til naboene hver morgen før de kjører på jobb. Ergo han må starte tidlig. Forskjellen nå er at vi har fått en ny nabo, og hans bil har verdens mest sinnsyke ALARM! Den trenger et lite touch og så er den i gang. Ikke en sånn vanlig bilalarm-lyd, men hele SEKS forskjellige lyder som roterte hvert 3. sekund. Bæbu-lyd, sirene, alarmlyd og diverse. Herlig! Denne nye naboen må jo skjønne at han må få stoppa galskapen, tenker jeg, men han har gooood tid. Etter 5 minutter hører jeg det befriende klikket på billåsen, og tenkte at NÅ kan jeg slappe av noen timer.

Men da hører jeg den ding-ding-ding-ding-lyden som kommer når du lar døra stå åpen med nøkkelen i tenningen. Og goooooooood morning this is Capital FMMMMMMMM - etterfulgt at en ordentlig rock'n'roll-sang til å vekke Kampala med dundrer ute av høyttalerene i bilen nøyaktig 2 meter fra hodet mitt. Oh yes! Takk som byr, klokka er såvidt passert 6 din idiot! Klapp igjen. Vakten syntes dette var kjempestas, da kunne han synge, danse, og vaske bil samtidig. Sweet.

Har jeg forresten nevnt kua til naboen? Hvis ikke, er det på sin plass nå. Naboen hadde bryllup for et par uker siden, og noen var så elskverdige at de ga ei ku i gave. Denne står og rauter 24/7. Også denne morgenen. Vårt lille dyr, vakthunden Defender, kjeder seg noe infernalsk på dagene når den er der alene og surrer. Så hver gang det er noen nye lyder eller noe som skjer, er han i ekstase! Nå var det hele 6 alarmlyder + kurauting han kunne etterligne, gjett om han var i storform! Klokka 6. Jeg visste ikke hvem jeg hadde mest lyst til å kverke. Med dette sirkuset utenfor var eneste løsningen å stå opp, le litt og si til meg selv at dette er ikke P4 - Lyden av Norge, men den ekte Lyden av Afrika!:)

Jaja, ein skal ikkje sova bort sumarnatta – ei heller sumarmorgonen

Og bare så det er sagt, ikke en eneste av disse beskrivelsene er overdrevet, tvert imot. For et herlig liv, kjenner iallfall at en lever når det er sånn:)

Dårlige manerer?

Jeg merker at jeg blir skikkelig fornærma av endel ting folk sier til meg, men som de ikke mener noe vondt med. Det er bare måten det blir sagt på som er uvant for meg. Har begynt å ta igjen skikkelig nå, men på en ugandisk måte. Har hatt noen samtaler de siste dagene som illustrerer det.

Kollega: Gi meg den veska.
Jeg: Nei, det er mi veske.
Kollega: Men jeg vil ha den veska.
Jeg: Den er min, sier jeg. Jeg gir den ikke bort.
Kollega: Er det en annen veske som jeg kan ha da?
Jeg: Nei. Gå og kjøp deg din egen veske.
Kollega: Åh. Jeg ble bare født såååå uheldig da, altså.
Jeg: Ja, det ble du nok. Synd for deg.

Samme kollega, dagen etter.
Kollega: Når skal du ta meg med ut og drikke øl og se fotball?
Jeg: Hææ?
Kollega: Ja, jeg synes du skal invitere meg ut en dag, det har jeg lyst til.
Jeg: Eeeehm. Nei, det tror jeg ikke.
Kollega: Jo, det hadde vært gøy. Bare si fra når du har programmet klart og hvor jeg skal møte.
Jeg: Du unnskyld meg, jeg synes heller at du skal bruke tid på familien og ungen din (som han forresten slår rett som det er, det har han selv skrytt av).
Kollega: De klarer seg fint, bare si fra du!
Jeg: Nå går jeg, og jeg kommer ikke til å ta deg med ut bare så du vet det.
Kollega: Ok, god helg, ses på mandag.

Jeg skulle til byen, og følgende samtale utspant seg på minibuss-holdeplassen:
Jeg: Går du Jinja road eller taxiparken?
Sjåføren: Jinja road.
Jeg: Er du sikker på det?
Sjåføren. Ja, ja. Ikke parken. Jinja road.
Jeg: Jeg må til Jinja road. Hvis du tar meg til parken nå som det er mørkt, så er det farlig, du vet det?
Sjåføren: Ja, ja, ja, ja. Jeg vet det. Jinja road, søster.
Jeg med hevet stemme: Hvis du tar meg til parken så slår jeg deg! (Med truende pekefinger)
Sjåføren like rolig: Ikke bekymre deg, søster. Jeg kjører Jinja road. Sett deg inn.

Når alt kom til alt hoppet jeg av før vi kom til byen for planene endret seg mens jeg var på vei, og jeg fikk aldri svar på om han hadde droppet meg i parken eller faktisk skulle Jinja road.

Forresten, det lugandiske ordet for dårlige manerer er jeg en racer på å bruke! Det funker HVER gang. Hvis noen prøver å lure meg, eller maser om mer penger etter at vi allerede har avtalt pris bare fordi de skal teste meg, så får de høre det for å si det sånn. Og det er flaut for de, for folk rundt hører det, og da mister de ansikt. Hemmelige våpen er til for å brukes:)

Jeg er verken frekk, uhøflig eller har dårlige manerer, selv om det kanskje virker sånn her=) Men jeg må definitivt legge av meg disse vanene før jeg drar hjem, ellers blir det bråk, haha!

Kwanjula

<3 Rebecca & Emmanuel <3

Tid for tradisjonelt bryllup igjen! Selve gangen i det har jeg skrevet om før, og dette var same procedure as every year, miss Sophie. Moro, kjedelig, langtrukket, fargerikt, kaotisk, støyete, underholdende, herlig, gøy og alt på en gang=) Eneste forskjellen fra sist var at dette var i Øst-Uganda, og at de derfor snakket lusoga istedenfor luganda.

Skjønte lite og ingenting, hørselen ble omtrent smadra av det sinnsyke PA-systemet deres, gomesien var vaaarm, og dagen starta kl.6 og slutta midnatt. En stykk sliten norskugander som stupte i seng da kan en si, masse opplevelser og erfaringer rikere:) Fikk se mange flotte gomesier, og noen ikke fullt så flotte spør du meg. Hun i rosa og gull tok kaka, less is more - hva er deet liksom?:)
Høydepunktene var brudgommen, han var skikkelig staselig, og brudens tredje og siste gomesi, den var aldeles fantastisk. Jeg har prøvd 10 ganger å laste opp en film av den tradisjonelle musikken med alle de morsomme instrumentene, men det går bare ikke. Det dere ser, men ikke hører, er amadinda (xylofon), endingidi (en-strengs fele) og trommer som engalabi, engoma og namunjoloba. Så vet dere det:)

P.S Sportsanalytiker Sørbø har gjort comeback under VM, og DET kan vi like=) Ser jo omtrent alle kampene uansett, og da er det gøy å gå på lufta og synse og mene litt etterpå. Min kollega, med det fantastiske navnet Sekyazze Ronald Henrique of Yale, og jeg har det utrolig moro på lufta, og han gjør alltid det han kan for å sette meg ut av spill! Dårlig gjort, men god underholdning:) Ror meg alltid i land på et vis, ikke alle som får lov til å sitte og bable i vei mens 3 millioner sitter og hører på!

Skjønneste Ellinor

Den mest fantastiske lille norske koreaneren sendte meg denne herligheten=

Jeg har fått alt en jente kan ønske seg - og mer til! Instruksjonen sa åpne boka først, og denne mini scrapbooken gjorde at tårekanalene åpnet alle sluser:)

Så mange gode minner!!

Herlig, herlig, herlig!!
Kombinert redningspakke, bursdagspakke, u-landspakke, akuttpakke - kjært barn har mange navn:)

Spisepinner og Hello Kitty-plaster, hahahaha:)

LYKKE!!! TAKK, lille skjønne du <3

VM, du VM=)

Jeg kunne ikke tenkt meg å være noe annet sted enn Afrika akkurat nå, det er fullstendig VM-feber her! Helt fantastisk stemning i byen og kampene vises overalt. Kjempegøy:)

Tok disse bildene på fredag, her er et politikorps og masse fargeglade mennesker på tur ned Kampala road, hovedgata i byen, midt i travleste tida. Vuvuzelaene ljoooomet, ååh så kul den lyden er! Fikk nesten tak i en selv i går, men eieren nektet å gi den til meg, hehe..

Jeg synes vuvuzelaen er helt topp, for den overdøver kommentatorene på UBC (Ugandas NRK), som er fryktelig dårlige. Vi har satt opp tv og høyttalere i konferanserommet vårt på jobb, og der vises alle kampene og folk kan komme og gå som de vil. Kjempebra tiltak, og det kommer masse folk hver dag:) På bildet er det 2 timer til åpningskampen, stille før stormen!

Jeg har kampene hjemme også, men det er mye mer liv og se de sammen med en gjeng entusiastiske afrikanere eller med masse mzungoer når de europeiske lagene er i aksjon. For et liv, for en fest!! Og det er full sommer her, i motsetning til i Sør-Afrika hvor de har 4 grader og regn, stakkars folk..

Hvis dere ikke har fått med dere de beste sangene i verden akkurat nå, så MÅ dere høre på disse. Vi synger de fra vi står opp til vi legger oss, og de er helt fantastiske å danse til=)http://www.youtube.com/watch?v=pRpeEdMmmQ0

http://www.youtube.com/watch?v=3pfFeXq9-MY

Tips til aktivitet mellom kampene - ansiktsmaske:)

P.S Vi går på jobb og oppfører oss fint altså, selv om det høres ut som Uganda har gått i VM-dvale:)

Frøken Skikkelig

Har sjelden fått så mange komplimenter som da jeg troppet opp sånn som dette på jobb. Mosters gamle skjørt og tekkelig t-skjorte. Og hendene må holdes på muganda-vis:)

Tur på markedet

Bananer og bønner til lunch

Et sterkt møte

9. juni er National Heroes' Day - helligdag hvor Uganda hedrer sine nasjonalhelter. De har ikke jeg så god kjennskap til, men jeg velger meg en av Ugandas hverdagshelter, en som virkelig har satt sine spor hos meg.

Jenta er rundt 20 år, og alenemor til en gutt på 2-3 år. Begge er HIV-smittet, og hun har fått kreft i magen/ryggen, som er et tegn på at hun er i ferd med å utvikle AIDS. Denne jenta møtte jeg på arrangementet vårt, og det er noe av det sterkeste jeg har vært borti.

De kom tidlig på morgenen, alene og satte seg for seg selv. En av mine kolleger kom bort til meg og at det var hun som hadde invitert dem, og fortalte meg hvorfor i en kort og brutal setning uten å foretrekke en mine. Jeg stod bare og kikket på kollegaen min i 10 sekunder før jeg fikk summet meg og takket henne for at hun hadde invitert disse to.

Jeg gikk bort til dem og ønsket dem velkommen. Gutten het John og smilte fra øre til øre da jeg tøyset med han og lekte litt. For en sjarmør! Moren snakket lite engelsk, men vi fikk iallfall snakket på luganda.

De øynene hun hadde, har jeg aldri sett før. Det var som å se inn i en hel livshistorie av elendighet. De ble hele dagen, og hun kom og sa hadet da de gikk. Jeg så at hun hadde vondt, og at hun var sliten. Men de hadde hatt en veldig fin dag, og hun var glad for at de fikk komme.

Lille John storkoste seg hele dagen, han løp rundt og lekte med de andre ungene, og var fortsatt i fyr og flamme 10 timer etter at de kom til oss.

En helt forferdelig skjebne, så mye usikkerhet og ingenting å støtte seg til. Hva hvis hun dør innen kort tid? Hva skjer med John? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at det er mange, mange i samme situasjon.

Jeg tviler på at presidenten bryr seg så veldig mye om det på en dag der han skal svi av millioner av skattepenger på å feire seg selv og sin egen heltedåd som har ført til "gjenopprettelse av fred og demokrati i Uganda", som det offisielt heter..

24-åringen

Den store teaterdagen

For en fantastisk dag søndag var! Fulle tittelen for arrangementet var "Celebration of Mother's Day with the theme Protecting Girl Child". Massevis av folk, blide ansikter, god stemning og et program som gikk så godt som helt etter planen! Det gjorde arrangementskomitéen SÅ happy:)

Å dra i land noe sånt er en ting, å dra i land noe sånt i Uganda er noe annet! Ting jeg ikke hadde forutsett i min villeste fantasi, skjedde på rekke og rad. Sånn er det bare, og det ble en hektisk dag med mye omkalfatring. Kan vel si at jeg ble en smule stressa mer enn en gang.

Jeg løp rundt og styrte på i høye hæler, å bruke lave sko til gomesi er som å bruke joggesko til bunad - det går bare ikke. Gradestokken kokte, og det samme gjorde jeg. Men det var verdt alt arbeidet, uten tvil! Og jeg ble intervjuet av Record TV på slutten av dagen med rennende sminke og gomesien på halv åtte, litt av et syn:)