Gullkorn

"Eg ska ikkje kjøra merr på veien. Det e jo ikkje någe vits uansett" (Etter 7 timers kjøretur på mildt sagt vekslende veiforhold).

"Nå forstår eg kaffor du ikkje kjøre her nere, Marita".

"Me sko gitt de ein ljå, det bler jo ikkje någe med dei der veivepinnane dei helle på med".

"Ska me gå ner og hjelpa de?" (To handymen som klødde ekstremt mye i fingrene da de så på diverse byggeprosjekter rundt omkring. Men de fant ut at det var morsommere å se på).

"We have been to the basseng today" (T-t-tog du an?).

"I don't want nothing" (Lenge leve dobbel nekting).

"Babyspoon" (Mye kulere enn å si teaspoon, jeg skal si babyspoon fra nå av).

"Koss långe tid bruge de egentligt på å vaska rommet?" (Det tok mange timer, men noen vasket, noen redde opp sengene, noen satte inn såpe og vannflasker, osv. Ting tar tid, men rent og fint ble det til slutt).

"Me må ikkje ble sinte nå, husk, heeeilt roligt" (Rennesøybuer som har skjønt at i Uganda snakker vi rolig og vi hisser oss ikke opp selv om vi har lyst til å vri hodet av folk).

U-hjelpsgolf er et nytt uttrykk som oppstod da pappa gikk på driving rangen. Golfbanen lå rett ved hotellet, og på nettsidene står det at bor du på hotellet kan du golfe gratis. Pappa betalte, derav uttrykket. Han hadde forresten med seg CADDIE på drivingen, det var en ny opplevelse. Caddien hadde sin fulle hyre med å løpe etter alle ballene pappa slo ut, både på banen og inn i skogen:)

Vei

Veidirektøren i Norge får pepper for den høye lønna si, som ikke står i stil med kvaliteten på norske veier leste jeg i ei avis. Da skulle de tatt seg en tur til Uganda gitt:)

Vi har kjørt på humpete veier, veier som ikke engang kan kalles veier, gjørmeveier, støvete veier, og asfalterte veier med så mange hull i at det hadde vært bedre om det ikke var noe asfalt der. Det er ikke for ingenting at Kampala har slengnavnet "Kampothole", se på bildet så ser dere hvorfor.Kø, trafikkork, hva enn det kalles hjemme - her heter det jam. Når det er jam i byen, så kommer du ikke langt avgårde. Vi har vært heldige og unngått de verste tidene og køene, men siste kvelden på vei til flyplassen fikk vi oppleve ordentlig jam. Det stod alderels bom, og folk begynte å gå ut av bilene. "E det blitt gågada nå? Eg trudde dette va motorveien", var kommentaren fra baksetet. Vi vurderte å gå ut selv en stund, men da begynte det å rulle foran oss. Moro:)

Bilene holder heller ikke samme standard som hjemme. Mye gamle holker, og det meste på de er utslitt etter all kjøringa i potholes. Og når noe går galt, er det ikke alltid mekanikerne vet hva de driver med. Stort sett vet de ikke det, fikk vi erfare. Vi hadde tre punkteringer på samme bil på samme side, pluss at jeg hadde en punktering da jeg var på vei til flyplassen. Men istedenfor å lappe dekkene, ble de bare pumpet opp igjen med ei SYKKELPUMPE! Etter kort tid var de jo like flate igjen, selvsagt. Men hvorfor lappe når du bare kan pumpe de opp igjen!? Det enkleste er ofte det beste her:)

Mekanikeren vår her med de svært kledelige røde solbrillene holdt på å gå fra konseptet da han så hvordan ting ble gjort (eller ikke gjort...), men han måtte pent sitte og se på, skulle ikke ha noe hjelp disse gutta, nei.

Lokale transportmidler ble også utprøvd, noen i taxi (minibusser) og til og med noen på boda-boda downtown Kampala selv om jeg ikke hadde tenkt at noen skulle gjøre det. Det er ikke for pingler. Det har alltid gått bra med meg på bodaen, men etter å ha tilbrakt 2 dager på sykehus med en kamerat etter en bodaulykke og sett hvordan det kan gå, skal jeg ikke ta de uten hjelm igjen. Så vet dere det.

Sportsanalytiker Sørbø:)

For en uke! Etter at litt kjipe ting hadde skjedd på jobb, fant jeg ut at her er det bare å brette opp ermene og gjøre noe gøy! Diskuterte fotball med sportssjefen vår en kveld, og etter en lengre tirade mot Benitez' disponeringer mot United, sa han at jeg måtte komme i studio og si disse tingene på lufta. Da var vi i gang! Onsdag tok jeg for meg bl.a for meg Liverpools sjanser for å ta fjerdeplassen, torsdag Arsenals sjanser for ligagull, fredag Chelseas sjanser for ligagull + Arsenal-Barcelona i Champions League. Utroooolig gøy!! Man.Utd får vente til mandag, men har allerede skrevet manuset så det bør gå fint.

Men dette er ikke for de med svakt hjerte, folk ringer jo inn som gale og stiller spørsmål som om jeg var Drillo, Solstad, Scheie og Wathne i en og samme person! Torsdag gikk det over alle støvleskaft, hadde 15 stykk på lufta med spørsmål, nyhetene kom på 15 minutt for seint for vi ble jo aldri ferdige! Haha. Kjempegøy.

Grunnen til at folk synes dette er så stas, er at de fleste radiostasjoner i Uganda bruker lydklipp fra europeiske radioer og nettsteder, og oversetter kommentarer fra trenere og spillere. Men når jeg snakker på radioen så tenker folk at aha, dette kommer direkte fra kilden! Som om jeg har hotline til managerene i Premier League..Jeg kalles bare "the Source", eller "the Analyst". Føler absolutt ikke at jeg er i nærheten av tyngden og kunnskapen som trengs for å sitte og si alt dette på lufta, men jeg gjør så godt jeg kan iallfall. Og når lytterne er fornøyde, så er jeg også fornøyd:)

Etter å ha analysert og styrt på, og ikke minst svart på direkten om hvorfor Benitez ikke har brukt Aquilani oftere, hvem som har sterkest midtbane av Arsenal og Barcelona, sammenligne de to lagene nå og da de møttes i finalen i 2006 (her måtte jeg RO!), og hvilke spillere toppklubbene bør hente osv, tar jeg nå helg med god samvittighet;)

GOD HELG!

Twekembe

Her er bilder og inntrykk fra besøket i Twekembe, Naguru-slummen og skolen som er der. Disse barna er ufattelig heldige som får gå på skole siden foreldrene ikke har råd til å sende dem. Vi hadde med oss blyanter, penner, ballonger (takk SR-bank!), skrivebøker, leker og bombom. De minste barna var bare 3 år, men de satt fint på stolene sine, iallfall helt til vi ga de ballonger og snop:) Enormt mye klær kom hele veien fra Rennesøy til Uganda, helt fantastisk! Herlig at klærne og lekene jeg brukte for 20 år siden nå har fått nye eiere:) Nesten som å være på auksjon! Nå går dressbuksa! Nå går drakten til tante Gerd! Eller nei, bare skjørtet, blusen forsvant en annen vei!:)

Vi avslutta med et besøk i "baren", der alle mennene satt og drakk lokalt brygg. Frista LITE å smake for å si det sånn, og enda mindre når vi nettopp hadde sett alle damene og barna til disse mennene. Mange av mennene jobber som vakter om nettene, og da sitter de og drikker hele dagen. Ufattelig provoserende, men vi har ingen rett til å dømme disse folkene, kanskje er det deres måte å takle hverdagen på.

Motgang!

Nå er jeg så sint, sur, oppgitt, forbanna og irritert at jeg må bare få det ut på et vis!!! Prøvde å smelle til døra og sparke hardt i ting, men det funka dårlig (som vanlig). Jeg er såååå tålmodig i forhold til hjemme, men når det sprekker så sprekker det.

Det er helt utrolig at dette landet fortsatt er oppe og går, helt ufattelig. For med så mange folk som ikke holder avtaler, gjør som de vil, og misbruker andres tid, skulle det ikke gått an at det er noe land her i det hele tatt. Det er systemet det er noe galt med, og da blir folk påvirket. Så jeg prøver å være sint på systemet, ikke folkene.

Dette skjer hele tiden, og sånn sett er ikke historien i dag noe nytt, men akkurat i dag ble det bare litt for mye, og kom fra folk jeg ikke forventet det fra. Sånn er det. Jeg skal svømme av meg aggresjonen, trening er perfekt utblåsning. Kommer til å svømme som en helt i dag, slette alle rekorder!

Dere der hjemme må være så glade for det systemet vi har og måten vi gjør ting på. Rett og slett. Så koser jeg meg over at jeg er i et nydelig land med fint vær, hyggelige folk, og masse spennende å finne på etter jobb, og prøver å takle at å jobbe her kan være veldig tøft og slitsomt til tider.

Ha en fin dag!

Det er sommer, det er sol og det er...LØRDAG:)

Mukono

Dette er ikke for sarte sjeler, dere er herved advart.

Mukono-distriktet på vei til Jinja har mest kriminalitet i hele Uganda. Og det er godt gjort når det er krig i store deler av Nord-Uganda..Her suste vi gjennom på vei til Jinja, jeg var en smule stressa da vi stoppet på en bensinstasjon for å sjekke trykket i dekkene. Glad da vi var på veien igjen!

Omtrent hver dag er det saker fra Mukono i nyhetene. I det siste har det vært saker om drap, ran, ulykker, flere drap, og enda flere drap. 80 stykker ble arrestert på en gang i en svær aksjon forrige uke, de fleste for ran og drap.

Neste dag var det en handelsmann i kaffe og mais som hadde blitt hakket ihjel over en familiekrangel om land.

Men det aller verste å lese om er alle de rituelle drapene i Mukono. Religion står sterkt i Uganda, men i Mukono står heksekunsten og overtroen enda sterkere. Hvis en trollmann forteller noen at de må komme med et barnehode for å bli rike, så går folk og dreper et barn og gir trollmannen hodet. Helt ufattelig, og så sykt at jeg nesten ikke klarer å skrive om det. Andre populære midler er kjønnsorganer, ører og neser. Folk dreper og herjer på, alt for å oppfylle trollmennenes profetier. Fullstendig galskap.

Som om ikke dette er nok, har Mukono-distriktet en god strekning av Jinja road, hovedveien mellom Kampala og Jinja, og en av de desidert farligste og mest ulykkesutsatte veiene i landet. Daglig er det dødsulykker her. Minibussene kjører jo rally hele tida, og de store bussene som går mellom Kampala og Nairobi er enda verre. Den siste ulykken som nådde avisoverskriftene var at fem omkom, en av dem ei gravid dame. Og selvsagt er denne veien et yndet mål for veibanditter.

Apropos drap og elendighet: lørdag ble en inder påkjørt og drept rett utenfor den irske puben hvor vi var. Da vi kom ut var det blod overalt. Han hadde prøvd å krysse veien, men ble truffet av en bil i vill fart og klemt inn mot en annen bil. Sjanseløst. Kommer til å se meg litt ekstra for før jeg krysser veien der neste gang.

Dette ble mye elendighet. Men det er dessverre virkeligheten i Uganda. Fantastisk land, og Kampala er min favorittby for evig og alltid, men det skjer mye tragisk her. Hver eneste dag.

Tragedie!

Kasubi Tombs er ødelagt! Hovedhuset med gravplassen til fire tidligere konger av Buganda, og et av Ugandas mest kjente historiske sted, ble ødelagt av brann i går. Ufattelig trist, og det siste Uganda trengte i konflikten mellom kongedømmet og regjeringen/presidenten. Jeg skulle se etter innlegget jeg publiserte om Kasubi i oktober, men det ligger ferdig med tekst og bilder uten å ha blitt publisert av en eller annen grunn. Så det kommer nå, kan ikke tro at dette flotte stedet med så mye spennende historie er brent opp!

Et av de mest kjente stedene i Kampala og Uganda er Kasubi tombs, gravplassen til fire av kongene av Buganda. Det ble bygd i 1882 av kong Mutesa 1. (konge fra 1856-1884), og i tillegg til ham er Mwanga 2., Ccwa 2. og Mutesa 2. gravlagt her.

I 2001 kom Kasubi tombs på UNESCOs verdensarvliste. Området består av mange hus, Mutesa 1. hadde 84 koner som hadde hvert sitt hus og hver sin oppgave. Alle bygningene vender mot vest for at kongen og hans menn skulle se fienden.

Hovedhuset, hvor også gravene er, måler 13*32 meter. Det er den nåværende kongens statshus hvor han møter resten av kongefamilien og sine nærmeste rådgivere. I taket er det en sirkel for hver klan, og de tre innerste sirklene tilhører kongefamilien.

Framme står Mutesas spyd som han brukte til jakt og seremonier, og bak teppet der igjen ligger gravene. Her kan ingen andre enn kongefamilien gå, så vi måtte pent sitte på utsiden.

Som dere ser på bildet hadde kongen en tam leopard som kjæledyr, trivelig type. Men da kongen døde, klikket det for leoparden og den ble vill igjen. Den måtte avlives, og ble utstoppet.

Mutesa 1. hadde god kontakt med dronning Victoria av England, og hun sendte gaver ned til Mutesa på 1870-tallet. I god tro sendte hun ned fine møbler, et bord og to stoler sånn at kongen kunne sitte der med sin kone. Hun kunne jo ikke vite at han hadde 84 stykker...

Alle konene gjorde det litt vanskelig for Mutesa, for han ville gjerne bli kristen. Men de tillot jo ikke polygami. Så hadde han en periode der han ville bli muslim, men da måtte han omskjæres, og ifølge reglene i kongedømmet kan ikke en konge spille blod. Skal jammen meg ikke være lett å være konge.

Kuriosa: Mutesa 1. mor giftet seg på nytt med en arabisk konge, og fødte ham som senere ble sultanen av Zanzibar. Hun er, ifølge guiden, den eneste som har født konger for to ulike kongedømmer.

Opprør

Kampala koker. To kenyanske studenter på Makerere University ble skutt og drept i går kveld, og en er fortsatt kritisk skadd. Det er demonstrasjoner, politiet bruker tåregass, og det hele er visst et salig kaos. Merkelig at dette er noen få kilometer fra her jeg sitter på jobb.

Forhistorien for drapene var at mange hadde samlet seg for å se innspurten av valg av presidentkandidat til neste års valg i Uganda. En av sikkerhetsvaktene "trodde at en av de drepte hadde tenkt å ramponere en bil", skriver avisene. Ja, da er det jo helt normalt å plaffe ned tre stykker. Jammen meg ikke rart det er mye drap i dette landet. Mange av disse vaktene bor i slummen, drikker lokalt brygg hele dagen og jobber om natta. Ergo, mange fulle og gale sikkerhetsvakter med gevær turer rundt i denne byen.

Den norske ambassaden har sendt ut sikkerhetsadvarsel om å oppholde seg i området rundt universitetet. Det ligger rett før bykjernen, og jeg tar taksi gjennom der omtrent hver dag. Men jeg holder meg her oppe nå foreløpig, har ikke behov for å rote meg oppi demonstrasjoner og tåregass.

Kulturkveld

Ndere Cultural Center var stedet for tradisjonell sang, dans og musikk, for en kveld! Vi fikk en kulturell rundtur over hele Uganda. Beste jeg har sett, men så er også Ndere kjent som den beste troppen i landet, med spesialtrente og håndplukka dansere og musikere.

Konfransieren var morsom, og dro noen drøye historier der spesielt Idi Amin fikk passet påskrevet! Godt å høre at han får gjennomgå:)

Høydepunktet (for meg iallfall) var da damene stablet opptil 8 krukker på hodet og danset og sang! Jeg hadde ikke greit én engang. Imponerende!

Vi måtte jo ut på golvet og svinge oss litt, sprek gjeng!:)

Fredagslykke!

Noen dager er bedre enn andre, og noen kan være både gode og dårlige. I dag har det vært en helt forferdelig og en helt utrolig fantastisk dag!! Begynte med at jeg skulle ned til byen for å sette en sjekk inn på kontoen min. Det var knallvarmt, minibussen enda varmere, og selvsagt kaos og sjau på veien til byen. Politiet hadde kontroller og spikermatter og diverse, så vi kjørte opp og ned og rundt og inn for å komme oss til byen. Taksiene har en som styrer pengene og praier inn folk, og da jeg spurte om han gikk Jinja road, så sa han ja. Men da vi nærmet oss byen begynte han å skrike Paka Enkadde etter folk, og det betyr jo Old taxi park. Ergo, jeg måtte gå hele Kampala road for å komme til banken. Og det var fortsatt SYKT varmt, jeg gikk og irriterte meg over at når det først skulle bli sol etter regnet så måtte det bli så himla varmt. Åhh.

I banken hadde de air-condition (takk og pris) og sjekk-køen var kort. Han ved siden av meg hadde norsk pass, men han snakket intenst med en ugander så jeg sa ikke noe til han. Bare observerte:) Ut i varmen og kaoset igjen. Gikk hele Kampala road igjen, for taksiene som går der skal ikke dit jeg bor. Når du kjenner svetten renner i ansiktet, på beina, på armene og på hendene er det ikke så stas. Men jeg kom meg i taksien, og hjem for å hente dataen og gå på jobb. Kontoret KOKTE, det var nesten ikke mulig å puste der inne. Helt grusomt. Men jeg hadde et par dokumenter jeg måtte skrive litt på, har vel aldri tatt så lang tid å skrive noen setninger.

Så kom Joseph og sa han skulle til byen for å sjekke postboksen vår, og da måtte jeg bare hive meg på, var jo så spent på om det var noe til meg at jeg kunne ikke la være. Inn i van'en vår og avgårde til byen igjen. Varmt? JA. Støvet fløy og trafikken begynte å korke seg. Siden postkontoret ligger midt på Kampala road der det er umulig å parkere, måtte vi stå laaangt fra postkontoret. Og igjen trave hele Kampala road i nærmere 40 grader og steikende sol. Puuh.

Jeg var så kokt og så sliten at jeg holdt på å svime av midt i hovedgata, selv etter å ha drukket masse vann. Segneferdig kom jeg fram til postboksen litt etter Joseph, og der var det TRE BREV til meg!!! Det ble gledeshyl og spontandans foran P.O Box 7263 for å si det sånn:) Det å få brev når man bor så langt hjemmenfra er helt utrolig, må oppleves! Så nå sitter jeg med takkekort fra Randi & Jostein fra bryllupet deres, julekort fra Cathrine, Steffen & Casper (verdens kuleste gutt!), og julekort fra farmor:) Jeg er såååå glad, tusen hjertelig takk!!!:) Jula varer helt til påske her, for jeg vet det er flere julekort på vei som ble sendt i desember! For ikke å snakke om pakken, tenk hvis den faktisk er der nede på postkontoret og bare venter på å bli sortert..Eller er stjålet..Tiden vil vise!

Skulle gjerne vært ute en tur i dag og truffet folk og kost meg i favorittbyen min, men etter en så varmt og slitsom dag er det ikke mye mer å hente. Sofaen med sesong 6 av Grey's Anatomy, cappuchino, og fersk ananas blir ikke så verst det heller:)

GOD HELG!

Murchison Falls

Ugandas største nasjonalpark har navnet etter fossefallet Murchison Falls. Her presser Nilen seg gjennom en syv meter bred sprekk i fjellet og lager det største vanntrykket som finnes i verden.

Mye vann og buldring, og regnbuen er nesten konstant. Veldig flott syn.

Vi hadde også båttur til bunnen, og kjørte forbi stedet hvor Ernest Hemingway kræsja med fly i 1954. Mange har sagt i ettertid at skadene og smertene han fikk i flykræsjet var mye av årsaken til at han tok selvmord.

Her er seks svette rennesøybuer på tur, den afrikanske sola var virkelig til stede den dagen!

Sjimpansejakt

Uganda er kjent for sitt dyre- og fugleliv, spesielt gorillaer og sjimpanser. Gorillaene er laaangt nede mot Rwandagrensa og hadde tatt halve ferien. Men en av skogene hvor sjimpansene bor, er rett ved Murchison Falls National Park hvor vi var på safari.

Vi var oppe klokka 5, og trødde ivrig avgårde inn i Budongo-skogen for å se om vi kunne få et glimt av de ville sjimpansene, menneskets nærmeste slektning.
Vi gikk og klatra og krøp under trær, og DER var sjimpansene plutselig! En hunn, en hann og en baby satt oppi treet og koste seg. Babysjimpansen turna og lekte seg, mens de store satt og passa på. Moro! Vi gikk et langt stykke til for å se etter flere, men vi fant ingen. Litt spennende også, innimellom stoppa skogsrangeren opp og ba oss være helt stille sånn at vi kunne lytte etter sjimpanseskråling. Heldigvis hadde ikke sjimpansene forsvunnet da vi kom tilbake igjen, og det hadde også kommet en til, så vi stod og kikka på de fire sjimpansene en stund før vi gikk. Babysjimpansen oppdaga oss, for den begynte å hive ned frukt på oss. Leken liten krabat!

Hadde vi kommet fire dager tidligere, kunne vi hatt muligheten til å se så mange som 50 sjimpanser samlet, men de splittet seg og dro langt avgårde. Vi fikk iallfall se fire, det er ingen garanti for at du får se noen i det du går inn.

Så masse forskjellige trær og fugler, til og med en av de aller mest sjeldne fuglene i Uganda som fuglekikkere bruker dagevis i skogen og kanskje ikke engang får se. Flaks!

Vi fikk prøvd oss på litt krisehåndtering også da skogsrangeren gikk en tur ekstra for å lete etter sjimpansene for oss. Da stod vi der midt i skogen og fant ut at ingen visste hvor vi kom fra. Hadde vi klart oss der inne alene? Kunne vi navigert etter sola? Prøvd å gå tilbake eller bygget en hytte? Før vi rakk å konkludere på overlevelsesstrategien vår, var rangeren tilbake. Men jeg tror vi hadde greid oss:)

I dyrenes rike

Det er ei lita dyrevise som du nå får høre, om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre!

Den store elefanten han er skogens brannkonstabel, og blir det brann så slukker han den med sin store snabel.

Og der bor mange fine og fornemme bavianer.

Og flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen.

Den store krokodillen var så dårlig her om dagen, han hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen.

Og nede i sjiraffenland der var det sorg i valsen, for åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen.

Men så kom doktor nesehorn med hatt og stokk og briller.

De andre dyrene er ikke med i sangen, men de får være med på refrenget - oja oja ahaha, oja oja ahaha, om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre!

Vi bodde på nydelige Nile Safari Lodge, med naturen, dyrene og Nilen som nærmeste nabo. Fantastisk å kunne sitte i sofaen under fikentreet med kaffi og norsk påskesnop mens elefantene og flodhestene plasket rundt i Nilen nedenfor oss. Uforglemmelig!