Geraldine + Julius = sant

Gosia og jeg var så heldige å få være med på feiringene av Geraldine og Julius’ bryllup. Geraldine har jobbet for UMWA i tre måneder, og er mest i markedsavdelingen. Når det skal inngås ekteskap, starter det etter ugandisk tradisjon med en seremoni som kalles Introduction, introduksjon. Da skal brudgommen presenteres for brudens familie, og begge sider må godkjenne giftemålet. Før britene koloniserte Uganda var Introduction selve bryllupet, mens nå har de både Introduction og et mer vestlig kirkebryllup med påfølgende mottakelse som i England og USA.

Vi ble ønsket velkommen av både foreldre, besteforeldre og søsken, som jeg har skrevet tidligere er ugandere utrolig imøtekommende og gjestfrie, så vi følte oss som en del av familien omtrent. Under Introduction foregår det mye, og alt er planlagt og det følges en slags mal for hvem som skal si hva, og hvilke ting som skal presenteres. Bruden og brudgommen sier ingenting, det var litt spesielt. Hver side har en spokesperson som tar seg av snakkinga, i tillegg til at brudens tante på farssiden snakker for bruden. Så hvis jeg noen gang skal gifte meg i Uganda er det visse regler som gjelder, og da må du være forberedt på å ta deg av snakkinga for meg tante Ellen! Stor og viktig oppgave, og hvis ikke brudens tante godkjenner ekteskapet så blir det ikke noe av. Men du kan egentlig ta det med ro, tviler på at det blir noe bryllup på meg med det første;)

Introduction kan vare i timesvis, og det gjorde denne også. Gaver fra brudgommens familie skal bæres inn, presenteres, og så bæres ut igjen for så å tas til brudens familie. Bare det er et prosjekt i seg selv. Alt gikk på luganda, så vi fikk ikke med oss så mye, men jeg satt ved siden av brudens mor, og hun fortalte og oppdaterte oss litt underveis. Ellers var det en dj der som spilte mye bra musikk, så vi hadde god underholdning.
Maten var fantastisk, alt det beste av afrikansk mat. Matooke, posho, chapati, samosa, luomba, kjøtt og saus smakte aldeles nydelig etter en lang dag.

Geraldine var virkelig festens midtpunkt, og hadde på seg tre forskjellige gomezer, de tradisjonelle kjolene. Det hadde vi også for anledningen, det var tungt å gå med for de bruker et svært omslagsskjørt under selve kjolen for å få skikkelig støtte til hoftene. Vi ante ikke hvordan vi skulle få de på oss, så en nabokone hjalp oss. Det tok tre kvarter å kle på oss begge, litt av en jobb. Men vi følte oss som prinsesser i de fine kjolene, og vi fikk masse skryt. Bildene av oss i gomez kommer senere:)

Helga etter var det tid for kirkebryllup. En svær gospelkirke, god stemning, og igjen et nydelig brudepar. Lengste slepet jeg har sett i virkeligheten iallfall. Etter vielsen var det tid for mottakelse, kake og fest. Gøy å treffe igjen gjestene fra forrige helg, og ikke minst hilse på Geraldines familie igjen. Som under Introduction satt vi med foreldrene og den nærmeste familien, veldig stas. Mye god musikk og en del standard prosedyrer. Nå er de godt gift, og vi har fått oppleve bryllupstradisjonen i Uganda. Spennende, morsomt, tradisjonelt og flott!