Møte i Uganda Sports Press Association

Jeg var så heldig å bli invitert til det månedlige møtet i Uganda Sports Press Association (USPA) sammen med Moses som er medlem der. De møtes første mandagen hver måned og stemmer på forrige måneds sportspersonlighet. Etter en tidlig lugandatime var vi på plass på hovedkontoret til National Council of Sports der de ulike sportsforbundene har sine kontorer.
Hovedtemaet for dagen var sport og lovgivning. Det være seg rettssikkerheten til forbund og utøvere, og at det står i Ugandas grunnlov at sport SKAL promoteres, ivaretas og støttes av staten. Det skjer ikke i dag hvis du spør idrettsfolk og journalister her.

Et annet tema var kleskode, presidenten i USPA var veldig fornøyd med hvordan jouranlistene kledde seg og tedde seg på arrangementer. En ting de ikke var helt fornøyd med var mangfoldet i sportsdekningen. Det går mest i fotball og cricket. Her må både journalistene og USPA ta mer initiativ for at flere sporter skal få mediedekning.

Alle USPA-medlemmene nominerer kandidater til månedens sportspersonlighet, og de fem kandidatene ble lest opp. Jeg sa på tull til Moses at Ugandas kvinnelandslag (U20) burde vært nominert etter seieren over Rwanda, og da presidenten åpnet for flere kandidater tok Moses ordet og nominerte dem. Selv om jeg ikke hadde stemmerett så fikk jeg altså påvirke litt allikevel. Men det er ikke bare å nominere, du må holde en appell for kandidaten også. Så Moses gikk på talerstolen og argumenterte for damelaget med historie, kampfakta og alt. Den mannen slutter aldri å imponere, han er en ekstremt dyktig og grundig journalist som virkelig brenner for det han driver med. Kan ikke si hvem som vant, for det er ikke offentliggjort enda. Litt hemmeligheter maa man ha:)

Siden jeg var gjest, måtte jeg introdusere meg. Litt småskummelt, men jeg starta med noen lugandasetninger, og da ble det applaus med en gang. Det slår aldri feil. Boda-bodasjåføren vi hadde til møtet mente at Moses og jeg måtte betale 4000 (12 kr) til sammen, 1000 for Moses og 3000 for meg siden jeg var hvit. Da sa Moses at han skulle stille noen spørsmål til meg på luganda og se om jeg var en vanlig muzungu. Det var en flau boda-bodasjåfør som kjørte avgårde med 2000.

USPA feirer 40-årsjubileum i juli neste år, og under lunchen satt jeg sammen med grunnleggeren av organisasjonen, han var fortsatt i full vigør og veldig morsom å snakke med. Han var fra også fra Ngeye-klanen, så han var veldig fornøyd med å ha fått en ny søster i dag.
Spennende og interessant å få innblikk i hvordan USPA jobber og hvilke felles mål de har for journalistikken. Dette er en organisasjon som fungerer, og som har noen flotte og dedikerte sportsjournalister som står på for at aviser, tv, radio og nett skal være oppdatert på hva som skjer i idrettsverden. Så er det jo alltid gøy å treffe nye folk, og spesielt så mange fra samme bransje. Virkelig imøtekommende mennesker, og jeg ble invitert til møtene fremover også. Håper jeg får tid og anledning til det.