Dårlige manerer?

Jeg merker at jeg blir skikkelig fornærma av endel ting folk sier til meg, men som de ikke mener noe vondt med. Det er bare måten det blir sagt på som er uvant for meg. Har begynt å ta igjen skikkelig nå, men på en ugandisk måte. Har hatt noen samtaler de siste dagene som illustrerer det.

Kollega: Gi meg den veska.
Jeg: Nei, det er mi veske.
Kollega: Men jeg vil ha den veska.
Jeg: Den er min, sier jeg. Jeg gir den ikke bort.
Kollega: Er det en annen veske som jeg kan ha da?
Jeg: Nei. Gå og kjøp deg din egen veske.
Kollega: Åh. Jeg ble bare født såååå uheldig da, altså.
Jeg: Ja, det ble du nok. Synd for deg.

Samme kollega, dagen etter.
Kollega: Når skal du ta meg med ut og drikke øl og se fotball?
Jeg: Hææ?
Kollega: Ja, jeg synes du skal invitere meg ut en dag, det har jeg lyst til.
Jeg: Eeeehm. Nei, det tror jeg ikke.
Kollega: Jo, det hadde vært gøy. Bare si fra når du har programmet klart og hvor jeg skal møte.
Jeg: Du unnskyld meg, jeg synes heller at du skal bruke tid på familien og ungen din (som han forresten slår rett som det er, det har han selv skrytt av).
Kollega: De klarer seg fint, bare si fra du!
Jeg: Nå går jeg, og jeg kommer ikke til å ta deg med ut bare så du vet det.
Kollega: Ok, god helg, ses på mandag.

Jeg skulle til byen, og følgende samtale utspant seg på minibuss-holdeplassen:
Jeg: Går du Jinja road eller taxiparken?
Sjåføren: Jinja road.
Jeg: Er du sikker på det?
Sjåføren. Ja, ja. Ikke parken. Jinja road.
Jeg: Jeg må til Jinja road. Hvis du tar meg til parken nå som det er mørkt, så er det farlig, du vet det?
Sjåføren: Ja, ja, ja, ja. Jeg vet det. Jinja road, søster.
Jeg med hevet stemme: Hvis du tar meg til parken så slår jeg deg! (Med truende pekefinger)
Sjåføren like rolig: Ikke bekymre deg, søster. Jeg kjører Jinja road. Sett deg inn.

Når alt kom til alt hoppet jeg av før vi kom til byen for planene endret seg mens jeg var på vei, og jeg fikk aldri svar på om han hadde droppet meg i parken eller faktisk skulle Jinja road.

Forresten, det lugandiske ordet for dårlige manerer er jeg en racer på å bruke! Det funker HVER gang. Hvis noen prøver å lure meg, eller maser om mer penger etter at vi allerede har avtalt pris bare fordi de skal teste meg, så får de høre det for å si det sånn. Og det er flaut for de, for folk rundt hører det, og da mister de ansikt. Hemmelige våpen er til for å brukes:)

Jeg er verken frekk, uhøflig eller har dårlige manerer, selv om det kanskje virker sånn her=) Men jeg må definitivt legge av meg disse vanene før jeg drar hjem, ellers blir det bråk, haha!