Bugandakongedømmet

Her kommer litt til de historieinteresserte. Men det er en veldig viktig del av folks liv her, og dermed også for forståelsen av kulturen her. Historien om Buganda har blitt gjenfortalt gjennom generasjonene, og det som ofte skjer med muntlige fortellinger er at de får flere versjoner. Det eksisterer fire ulike versjoner, blant annet at folket kom nordfra, enten fra Sudan eller Etiopia en gang på 1000-tallet. Det som er sikkert, er at dagens kong Ronald Mwenda Mutebi 2. (bildet) er den 36. kongen i rekka, og at Kato Kintu var den første.

Buganda er det største av de tradisjonelle kongedømmene i Uganda med rundt 6 millioner, og har sine grenser ved Victoriasjøen i sør, Nilen i øst, Kyogasjøen i nord og Kafuelva i nordvest. Det er over 50 klaner innen Buganda, og de har oppstaatt etterhvert som konger har kommet og gått. Min klan, Ngeye, er en av de første, den oppstod kanskje så tidlig som 400 e.Kr. Sammen med fem andre klaner omtales den som en av de opprinnelige klanene.

Kongen kalles kabaka, som bokstavelig talt betyr ”hvem sin kjeve”. Grunnen er at kongene begraves uten kjeven, den tas ut. Gravplassen til fire av kongene, Kasubi tombs, er kjent her i byen. Mer om den kommer i et senere innlegg.

Kabakaens slott, Mengo, ligger på en av de syv toppene i Kampala sånn at han kunne ha god utsikt og oversikt. Her har det skjedd saker og ting, det mest dramatiske var da kongen ble angrepet av Idi Amins hær i 1966. Tradisjonen sier at kongen ikke kan bo et sted hvor blod er blitt spilt, så han måtte flytte for godt. Fra 1966 til 1994 var slottet invadert av soldater, og ingen fikk komme verken inn eller ut, derfor har ikke uganderne heller vært så mye her. Vi fikk egentlig ikke lov å slippe inn på området siden jeg ikke var muganda*, men siden Moses er det, og han fikk forklart dem at jeg ikke var en vanlig muzungo-turist, så fikk vi slippe inn. Rett nedenfor slottet ligger Kabaka Lake. Kongen var glad i å svømme, så han bygde seg en innsjø som skulle ha direkte kontakt med Victoriasjøen. Kvaliteten på badevannet er ikke akkurat god nå, så det er ingen som svømmer der lenger.
Bugandakongedømmet har også sitt eget parlament, Bulange, med statsminister og andre ministre. Bulange sies å være en av de flotteste bygningene fra kolonitiden. Ved inngangen står en hyggelig kar med tittelen Sergeant of Arms of the Kabaka som fungerer som en slags vokter/guide. Han låste oss inn i parlamentssalen hvor møtene foregår. Så ut som et mini-Storting med egne plasser til ministrene, ordstyreren og kongen. Første gang jeg har vært inne i en parlamentssal.

Et lite apropos:
Noen husker kanskje opprøret i Kampala nå i september, hvor rundt 30 mennesker ble drept. De med aller best hukommelse husker kanskje også at det hadde med en konge å gjøre. Et av distriktene i Buganda, Kayunga, ville erklære seg uavhengig fra kongedømmet, og da kongen prøvde å besøke distriktet, ble han nektet. Det førte til opprør. Men, det var ikke Kayungadistriktet som gjorde dette, det var en kaptein i Ugandas hær som ble innsatt som sjef i Kayunga av president Museveni som gjorde det. Til og med familien til kapteinen gikk imot ham og støttet Buganda. Ryktene sier at Museveni gjør hva han kan for å skape splid innad i Buganda som en del av sin politiske strategi frem mot valget i 2011. Flere radiostasjoner ble stengt, og er fortsatt stengt. Avisene meldte tidligere i uka at kongen og presidenten er enige om aa nedsette en komite som skal diskutere muligheten for gjenaapning.

*For de som lurer på om Buganda har sammenheng med luganda, språket jeg prøver å lære meg, så er det helt riktig. Buganda er kongedømmet, baganda er folket som tilhører kongedømmet, muganda er en person som tilhører bagandafolket, kiganda er tradisjonene deres, og luganda er språket. Så enkelt. Uganda betyr buganda på swahili, og siden det britiske protektoratet lå midt i Bugandakongedømmet (sentralregionen, hvor Kampala er), ga britene protektoratet sitt navnet Uganda.

Fotballkampen på lørdag endte forresten med seier til hjemmelaget 2-1. 1-0 kom på straffe tidlig i 1. omgang, så utlignet Rwanda i 2. omgang før Ugandas kaptein scoret vinnermålet på frispark. Hun var banens desiderte ener, og den store stjerna. Gøy med landskamp og nasjonalsanger, og at ”vi” vant.