Pengebruk

En av de store sakene her for tiden er CHOGM-skandalen. Commonwealth Heads of Government Meeting, hvor 53 tidligere britiske kolonier/protektorater møter dronning Elizabeth annethvert år. Etter at CHOGM ble holdt i Kampala i 2007, har en vanvittig korrupsjonsskandale blitt rullet opp. 1,5 milliarder norske kroner forsvant!

Visepresidenten, statsadvokaten, og fem ministre (!) er innblandet, og må sannsynligvis møte i Anti-korrupsjonsretten i Uganda for å svare for dette. Det vil i tilfelle være et fremskritt av dimensjoner for dette arbeidet, men jeg har mine tvil om disse syv må forlate sine stillinger. Men det hadde jo vært kult hvis noen for en gangs skyld måtte stå til ansvar for noe her.

Angående penger og makt; president Yoweri Museveni er ikke akkurat billig i drift. Forrige uke ble det slått stort opp at han svir av 1 million norske kroner hver dag på transport, sikkerhet og diverse som han "trenger" for å kunne utføre jobben sin. Og her kommer regnestykket: han har vært president siden oktober 1986! Dere kan jo selv regne det ut. Jeg tør ikke engang å tenke på totaltsummen.

Dette i et land hvor 51 % lever under fattigdomsgrensa på 6 kroner dagen. Helt sykt. Og det er bare presidenten. Alle ministre og andre høytstående personer har noen budsjetter som ikke ligner grisen, og hver gang de beveger seg ut, er det full politi- og millitæreskorte og en kolonne av Land Cruisere og alle andre må kjøre av veien ellers blir de arrestert.

Vi har kjørt rett etter kolonnen en gang for å slippe unna trafikkaoset i byen, men vi turte ikke ligge der lenge i frykt for å bli stoppa. Men vi kom oss iallfall ut av det verste lyskrysset i byen med å kjøre på rødt og ligge tett oppi ministerkolonnen:)

Det er en syk verden vi lever i. I Norge må regjeringsmedlemmene for all del ikke bruke en skattekrone mer enn de absolutt må, og det blir helt skandale hvis de har brukt penger på noe vi synes er litt for fint (kjole-Karita, statsministerens bil og jeg vet ikke hva). Vi sutrer og klager.

Ikke at vi skal slutte å bry oss om hvordan våre skattepenger blir brukt av våre folkevalgte, men det får være måte på. Vi skal være så sjeleglade for at vi har et system som er så gjennomsiktig som det går an å få blitt i denne korrupte og skakkjørte verdenen.