Uflaks

Ingen tur uten Maritas medisinske mysterier, det begynner å bli en (u)vane. Først Indonesia, så Kenya, og nå Uganda. Fikk et insekt i munnen og prøvde å hoste det opp, men det gikk ikke. Drakk vann og svelgte det ned, tenkte ikke noe mer over det selv om det klødde litt på den ene sida. Våkna på natta og skjønte at noe var galt. Hadde en svær klump i svelget som bare hovnet mer og mer opp. Var dårlig i hele kroppen, skalv av feber og kunne ikke engang svelge ned spytt så tett var halsen. Sjangla meg bort til Gosia og så turte vi avgårde til legevakten.

Legen stusset fælt da jeg fortalte hva som hadde skjedd. Hun kikket og tenkte litt, hentet inn sykepleieren og sa at dette måtte hun se på før hun fikk høre historien. Endte med at vi lo alle tre, og så fant de diagnosen. Insektet hadde stukket meg og samtidig sendt ut magesyra si. Syre er jo sterke saker, så den hadde svidd av skinnet inni der og laget et åpent sår. Derfor hevelsen og feberen, pluss en god åtter på smerteskalaen. Hun satte meg på en hestekur med stereoider som skulle ta hevelsen, åtte tabletter til dagen. Jeg burde jo løpt rett på gymmen og løfta vekter og bygget muskler, det hadde blitt saker det! Neida. Ganske alvorlige greier dette her. Bare å holde senga og spise piller, og skylle ofte med saltvann for å unngå infeksjon i såret. Noe av det verre jeg har vært borti egentlig, når det begynner å tette seg i svelget blir du ikke særlig høy i hatten.

Det ble enda mer latter og moro da sykepleieren sa at jeg måtte spise is og frozen yoghurt for å kjøle ned såret og få i meg næring. HALLO, jeg spiser mye rart og tar mange sjanser her nede, men grensa går ved is, altså. Både pga bakterier i melka, temperaturen, og bakterier i ismaskinene. Spurte om det hadde rabla for henne, men hun sa at det var en kjempebra iskremsjappe rett oppi veien som var helt trygg. Og når en fransk sykepleier sier at det er greit, så er det vel det. Jeg sa at jeg skulle prøve men at jeg kom rett ned igjen hvis det gikk galt. Da lo hun enda mer. Isen var både god og trygg viste det seg.

Etter to dager på sterke medisiner visste jegi kke helt hvor jeg var, om jeg sov eller var våken, og jeg hallusinerte. Hadde rene Harry Potter-filmen gående inne på soverommet, det var merkelig. Men jeg sa høyt til meg selv at dette ikke er virkelig, det er bare hodet ditt som tøyser med deg. Det bar avgårde til legen igjen som testa for malaria, infeksjon og alt mulig. Men alt var negativt, så det var bare at kroppen reagerte veldig på det hele. Det var jo veldig dårlig timing å bli syk fem dager før julefesten, vi hadde lagt opp festplanleggingsting hver dag hele uka for å rekke alt. Gosia og jeg har hatt en tendens til å bli dårlige samtidig, og det slo ikke feil denne gang heller. Morgenen etter jeg gikk ned for telling lå hun strekk ut med influensa (igjen). Der lå festkomiteen i hvert sitt hus.

Heldigvis er Norge/Polen-ekspressen gode på planlegging, så det ble fest med omtrent alt innholdet vi hadde tenkt! Skal blogge om det senere. Både Gosia og jeg er riiimelig kontrollfreaker når det gjelder å sjekke ting og kvalitetssikre og alt det der, men nå måtte vi bare ta endel ting på sparket og det gikk helt fint det også. Litt skjelven i beina var jeg jo etter å ha ligget i senga og vært halvdød så lenge, men klarte å presse ut en helt ok versjon av En stjerne skinner i natt til stor applaus. The show must go on, og det gjorde det! Her er hele staben til UMWA/Mama FM, herlig gjeng!