Nilen er verdens lengste elv, men den er jammen meg en av verdens tøffeste også! Vi dro på rafting i to dager, padla 60 kilometer og suste ned 13 stryk! Vi fikk skikkelig bank, men sårsalve, plaster og tigerbalsam til såre muskler tok det verste. Ekstrem opplevelse. Lars Monsen gå og legg deg, dette er for viderekomne! 
Første dagen var vi mange båter, men det var jo veldig gøy å se de andre suse ned enten før eller etter oss, spesielt hvis de gikk rundt. Jeg fikk en hard start, første stryket var Bujagali Falls. Den er klasse 5 (av 5) og veldig hard. Jeg satt bak, og midt i stryket forsvant jeg opp i lufta, fløy bakover og landa på magen med et smell. Fikk slått pusten ut av meg, noe som er upraktisk når du er midt i et stryk, en fordel å få pusta inn før neste bølge drar deg under igjen. Men jeg kom meg til overflaten og sikkerhetskajakken venta på meg og dro meg bort til de andre igjen. Så det på video etterpå, de andre foreslo at jeg skulle sende den til NASA:) In 3 -2 -1!
Etter en brutal start var jeg klar for et rolig neste stryk, men neida, da gikk vi jo selvsagt rundt og det var folk og padleårer overalt, haha. Den var en klasse 4, men mange går rundt der. Det kommer an på linja du kommer inn i, og hvordan du padler. Når guiden sier HARD FORWARD, så nytter det ikke å padle litt, da må du ta i for livet. Det skjønte vi etter den velten, så vi padla som helter etter det.
Vi hadde en fantastisk lunch, skikkelig muzungo-mat med grovbrød, skinkepålegg, potetsalat, agurk og tomat, og masse frukt. Det gjorde godt i slitne raftekropper. Etter lunch venta verdens største kommersielt rafta stryk (som er lovlig å sende folk ned uten at de er profesjonelle). Vi var bombesikre på at vi kom til å gå rundt, og det var nære på, men vi padla for liiivet, og klarte faktisk å komme ned like hele!
Etter 6 timers galskap, 30 kilometer og åtte stryk var det tid for middag og bål langs elvebredden, utrolig flott. Vi var de eneste som skulle på 2-dagers, så vi var alene. Sov på et økoanlegg uten vann og strøm, bare Nilen og naturen rundt oss. Helt fantastisk. Etter litt søvn og en solid frokost var det tid for mer rafting. Den morgenen går inn i historien, tenk å være den eneste båten på Nilen, padle rolig på den enorme elva uten andre lyder en båten som flyter sakte fremover og noen fugler, ellers bare grønt og stille mens sola er på vei gjennom. Ubeskrivelig.
Vi skulle gjennom fem hefitge stryk den dagen, de fleste klasse 5. De tre første kom vi oss helskinna gjennom, litt flaks og litt dyktighet. Det fjerde var et veldig langt et, og det starta bra. Men midt i traff vi en kjempebølge foran, alle mann over bord og båten opp-ned. Jeg er ikke veldig glad i å velte, men denne var bare moro, svelgte en del vann med en gang, det gjør du alltid, men så drar vesten deg opp. Jeg kom i flyteposisjon (eller redningsposisjon, alt ettersom) og suste nedover elva og bare nøt det.
Siste stryket er en nesten garantert å velte på, men vi SKULLE klare det og padla så det gjorde vondt overalt. Og vi klarte det! Jeg var så glad! Men guiden den galningen, ba oss padle forover igjen og rett inn i stryket igjen. Merkeligste synet på lenge, vi kom på høykant og jeg så alle fire på venstresida forsvinne under meg og ut i elva, og når du er på toppen så er det bare en vei ut, og det er ned. Rart å være på toppen av båten på toppen av bølga og vite at den bølga kommer du til å treffe, og det hardt. Bare å stupe i det. Alle ramla ut, men båten tippet andre veien istedenfor å gå rundt, og jeg havna selvsagt under båten. Det er helt ok når den har velta, for da er det jo luft under der, men når båten ligger rette veien så sliter du. Åpna øynene og så bunnen av båten og tenkte at her må du ta i og komme deg vekk. Etter to lange dager er kroppen så ødelagt at det er ikke mye du har å sparke fra med hverken i armer eller bein, men jeg kom meg ut. Jeg har vært pinglete når det gjelder vann i nesa og sånn, men kan trygt si at det er kurert nå!
Var skikkelig redd de første strykene, spesielt siden jeg fikk så pryl, den største blåveisen fikk jeg fra første stryket. Men denne turen er uten tvil det aller, aller mest fantastiske jeg har vært med på. Safari i Kenya var bra det også, men dette overgikk alt. Det å få prøve krefter med Nilen, den unike naturen, galskapen. Vi var et kjempebra crew på åtte stykk, representert av USA, England, Australia, Canada, Polen og Norge. Fire av de andre bor og jobber i Rwanda, to i USA. Moro å ha folk på besøk i det flotte landet vårt, nå er det bare å plastre seg sammen, ta litt smertestillende og gjøre seg klar for nyttårsfeiring! Hadde ikke med meg kamera på raftingen (selvsagt), men var der for noen uker siden bare på tur, og tok bilder av den gale elva, tenkte ikke at det var der vi skulle nedover. Huhei hvor det gikk! Ligger masse videoer på YouTube hvis dere vil se på galskapen. GODT NYTTÅR!
Siste stryket er en nesten garantert å velte på, men vi SKULLE klare det og padla så det gjorde vondt overalt. Og vi klarte det! Jeg var så glad! Men guiden den galningen, ba oss padle forover igjen og rett inn i stryket igjen. Merkeligste synet på lenge, vi kom på høykant og jeg så alle fire på venstresida forsvinne under meg og ut i elva, og når du er på toppen så er det bare en vei ut, og det er ned. Rart å være på toppen av båten på toppen av bølga og vite at den bølga kommer du til å treffe, og det hardt. Bare å stupe i det. Alle ramla ut, men båten tippet andre veien istedenfor å gå rundt, og jeg havna selvsagt under båten. Det er helt ok når den har velta, for da er det jo luft under der, men når båten ligger rette veien så sliter du. Åpna øynene og så bunnen av båten og tenkte at her må du ta i og komme deg vekk. Etter to lange dager er kroppen så ødelagt at det er ikke mye du har å sparke fra med hverken i armer eller bein, men jeg kom meg ut. Jeg har vært pinglete når det gjelder vann i nesa og sånn, men kan trygt si at det er kurert nå!Var skikkelig redd de første strykene, spesielt siden jeg fikk så pryl, den største blåveisen fikk jeg fra første stryket. Men denne turen er uten tvil det aller, aller mest fantastiske jeg har vært med på. Safari i Kenya var bra det også, men dette overgikk alt. Det å få prøve krefter med Nilen, den unike naturen, galskapen. Vi var et kjempebra crew på åtte stykk, representert av USA, England, Australia, Canada, Polen og Norge. Fire av de andre bor og jobber i Rwanda, to i USA. Moro å ha folk på besøk i det flotte landet vårt, nå er det bare å plastre seg sammen, ta litt smertestillende og gjøre seg klar for nyttårsfeiring! Hadde ikke med meg kamera på raftingen (selvsagt), men var der for noen uker siden bare på tur, og tok bilder av den gale elva, tenkte ikke at det var der vi skulle nedover. Huhei hvor det gikk! Ligger masse videoer på YouTube hvis dere vil se på galskapen. GODT NYTTÅR!
DU e galen, Marita!!!DU e TØFFE!! Takk for flotte blogginnlegg. Spørs om farmor di har godt av å lese dette. Eit godt nytt år de deg i Uganda. Take care!!K9B tante Ellen sofie og CO
SvarSlettHehe, hu tåle det, det gjekk jo godt:) Det nya året i Uganda starta med et eventyrligt fyrverkeri, så eg har tru på at det bler et år med fart og spenning! Godt nyttår te dokke og.
SvarSlettKjekt å fylla med deg på bloggen din, du er jo så flink til å skrive og formulere deg så det er alltid kjekt å lese:-)
SvarSlettHørtes vel heftig ut den rafting turen, godt at du kom fra det uten større skader:-)
Godt nyttår til deg, di hadde raketter i Kampala også såg eg på bildene på Facebook:-)
Klem fra Kjersti
OMG!! Eg e målløs! Du e så TØFFE!!!
SvarSlettMari
Har blitt herda av å veksa opp på bygdå, kun dei sterkaste øveleve;)
SvarSlett